Nrk Sápmi oahpahallit

            OM VALG, POLITIKK OG SÅNT...

 

Politikk. Sametingsvalg. Stortingsvalg. Det er ikke akkurat det som intresserer meg mest her i verden. Joda, jeg vet selvfølgelig at det er viktig.

Noe vet jeg om politikk, og noe har jeg vel fått med meg nå som det har vært valg. I min tidligere tid i bondemiljøet fikk jeg høre litt om politikk innimellom, enten jeg ville eller ikke. Men jeg er ikke akkurat den som guffer opp lyden ekstra på radioen eller tv`en med en gang de begynner å prate om politikk. Kan vel innrømme at jeg heller skrur ned lyden, eller helst bytter kanal. Hvertfall noen ganger.Ved det forrige valget var jeg og stemte, men jeg husker ikke hva jeg stemte og hvorfor jeg stemte akkurat det. I år har jeg ikke stemt. Har ikke vært nok oppdatert til å vite hva jeg i så fall skulle ha stemt. Det har vært mye annet som har opptatt tiden, og spesielt de siste ukene før jeg flyttet hit til Karasjok. Men som praktikant i NRK får man selvfølgelig høre en del om politikk når det er valg. Og det sier seg vel selv. Da er det politikk-nyheter, valgdebatter, valgsending og sånt som er i hovedfokus. Det fikk vi praktikantene erfare, spesielt mandag i forrige uke.

Mandag 09/9, det var den store valgdagen. Da delte Berit oss i to grupper og sendte oss avgårde allerede på morgenen til valglokalet her i Karasjok for å intervjue folk der og finne ut hva folket tenker om valget. Vi kjørte dit alle fire, den ene mer smånervøs og usikker enn den andre. Dette var vårt aller første ordentlige oppdrag, og vi var ikke helt sikre på hvordan vi skulle gjøre dette. Er ikke bare enkelt å gå bort til fremmede mennesker og begynne å spørre og grave. Og så om politikk enda!

 

Da vi svingte inn til Samfunnshuset der valglokalet var, så vi at mange til og med hadde pyntet seg for anledningen og så svært så høytidelige ut. Vi ble sittende i bilen på parkeringen der sikkert et helt kvarter og fundere over hvordan dette skulle gå. Og mens vi satt der å kniste og lo med dørene åpne kom en av våre kolleger, selveste redaksjonssjefen, gående forbi! Det første jeg tenkte var: "Skal tro hva han nå tenker om deres nye unge og uerfarne ferskinger, som bare sitter i bilen og kniser??".

Men vi måtte bare kaste oss ut i det, og når vi først kom igang gikk det veldig bra. Vi fikk intervjuet en del folk den dagen, selv om at det ikke alltid var like lett og finne folk som var villig til å bli intervjuet. Å få godt voksne og eldre folk i snakk var enkelt. Men den yngre generasjonen var ikke like enkel. Om det var fordi de var for sjenerte, eller om det var pga temaet, er jeg usikker på. 

 

 

Kl. 20.00 skulle vi møte opp her på NRK-huset igjen. Da var det valg-sendinga på radioen som sto for tur, og vi skulle være med og se hvordan dette foregikk. Og akkurat sånt synes jeg bare er gøy, så jeg hadde ingenting imot at vi måtte hit igjen på kvelden! Først bar det inn på møterommet hvor de pratet vel og lenge. Etterpå kom Tore og ba oss bli med inn i radiostudioet, og der trivdes jeg veldig! Det var intressant å se når han styrte med teknikken under sendinga, mens de super-politikk-intresserte radiostemmene satt i rommet ved siden av og pratet politikk non-stop på lufta. Og der skulle de også sitte og prate fra kl. 21.00 til 02.00!

                                            

                                              Teknikerne i arbeid under direktesendinga.

 

 

Vi (praktikantene) ble også med kamerateamet ut når de skulle lage et nyhetsinnslag om valget. Når vi var tilbake var jeg og så på når Piera skrev komentarene til innslaget. Det ferdige resultatet ble vist på Oddasat dagen etter.

 

 

 

                                             Piera intervjuer politikerne.

 

 

Denne dagen vil jeg si var veldig lærerik. Fra tidlig om morgenen til langt på natta var temaet VALG og POLITIKK. Man får litt mer forståelse, og greier å åpne ørene for temaet av å løpe rundt i bygda og høre folkets syn og meninger. Men på NRK-huset var påvirkningen kanskje enda større. Der var så og si alle kollegene opptatte med valg og valg-sendinger, og de styrte veldig og løp frem og tilbake. Det foregikk noe på alle kanter og alle var engasjert. Noen pratet politikk, noen sørget for teknikken, noen fartet rundt i bygda og lagde tv-innslag, og noen satt i kantina med kaffekoppen og fulgte med på valgsendinga på tv`en som sto på full guffe. Så jeg ble selvfølgelig også engasjert av dette. Litt engasjert i selve valget, men aller mest i å følge med på hva teknikerne og tv-teamet styrte med.

 

Så nå som valget er over for denne gang og alt styret har roet seg litt, kan jeg spørre meg selv: Kommer jeg til å stemme ved neste valg? Ja. Ble jeg mer interessert i  politikk? Tja... Kommer jeg til å skru opp lyden på radioen eller tv`en når det kommer politiske innslag? Neppe. :) Men så er det heldigvis sånn at alle er forskjellige, og ikke alle kan være politikere. Noen må jo også sørge for at folket der ute får følge med på valget, og politikken også ellers i året, gjennom radio og tv. Så at jeg ved neste valg løper rundt i bygda med et kamera, eller styrer med radioteknikk, er mye mer sannsynlig enn at jeg ender opp som f.eks programleder i en valgdebatt.

 

Ja, nå vet jo ikke jeg hvor politikkinteressert verken kamerafolkene eller lydteknikerne her egentlig er. Jeg har ikke spurt dem, og det kommer jeg sikkert ikke til å gjøre heller. :)

 

 

                                                          -Maria Therese-