Mátki Guovdageidnui/tur til Kautokeino

Ikte mun bessen vuolgit mátkái, Guovdageidnui, TV-fotográfan Julianen. Oaivil manin mun galgen mielde lei ahte mun galgen beassat oaidnit mo lea vuolgit foto/filmma ja reportasja mátkái. Ja de galgen mu iphonan filbmet beaivvi mielde vai bessen bloggii bidjat dan, muhto nu ii gártan...




Mátki álggahuvvui ovtta stuorra gažaldagain! Juliane lei ádden ahte mun galgen leat reportár dan áššis maid son galggai filbmet, dalle gal mun šadden veahá eahpesihkar. Go mo árbmii galgen mun sáhttit leat reportár, go vuosttažettiin de ii lean mus dáigá makkár ášši dá baje lei ge, ja nubbin lei ahte mun han lean ain oahppamin dušše, in mun gal leat leamaš reportár makkárge áššiin goassige ovdal. Mun ledjen fas ádden nu ahte Guovdageainnus lei okta reportár vuordimin munno. Sihkarvuođadihte riŋgejin mun Birehii (min oahpahallii oahpaheadji, min “eadni”) gullat ahte ama ii leat duohta mun galggan reportáriin. Go duođaštii ahte mun galgen dušše mu iežan barggu dahkat de mun geahpedin. Dalle moai Julianen gávnnaheimme ahte dat ferte leat reportár Guovdageainnus dán áššái. Mun orrun dego oaidnimin makkár stuibmi livčče šaddan jus mun livččen galgat reportárin.

Dan bottu go lahkonišgođiime Guovdageainnu čilgii Juliane munnje ahte dát ášši lei Stáhtabušeahta birra, eambo ii diehttán son. Go leimme moadde miilla Guovdageainnus eret riŋgii Biret munnje ja muitalii ahte mun šattan leat reportár lihká, go doppe ii leat earát geat sáhttet ja ahte mus lea bággu. Lihkkus sáddejedje sii Kárášjogas munnje daid gažaldagaid Guovdageidnui. Mun jurddašin ahte mii vel lea eará mus go čađahit dán, ferte mannat. Oktii ferte leat vuosttaš geardde.
Go joavddaime de ožžon mun daid gažaldagaid maid mun galgen jearrat joatkaskuvllastivrra jođiheaddjis. Mun hárjehallen veaháš vel galgen oahppat daid bajil. Juliane čilgii munnje mo mun galgen jearahit, mo oažžut dan jearahállan objeavtta čilget konkrehtalaččat. Son attii munnje máŋga buori rávvagiid, nu ahte dat ii orrun šat nu issoras. Muhto, vuot oktii muhto, de rivde munno plánat. Moai oaččuime ođđa jearahállan objeavtta ja áibbas ođđa gažaldagaid ja dat lei juste ovdal go leimme vuolgimin olggus. Mun galgen de jearahállat Aili Keskitalo stáhtabušeahta birra dan bottu go Juliane filbme jearahállama. Ja dát de galggai čájehuvvot sámi ođđasiin TV’s. Jearahállan galggai dáhpahuvvat sámegillii, nu ahte Julianes ii lean vejolašvuohta veahkehit mu. Dan dihte go son ii leat sámegielat ii ge ádde giela. Lihkkus manai bures lihká ge! Juliane redigerii reportáša ovdal go sáddii dan NRK Sápmái Kárášjohkii. Maŋŋá dan moai šattaime vuordit viehka guhká boahtte dieđu munno šeaffain. Ahte galggaime go vuolgit jearahit joatkkaskuvlastivrra jođiheaddji vai ii, ja ii dat šaddan. De dalle moai beasaime vuoddját fas Kárášjohkii. Moai šattaime bargat badjel bargoáiggi, de lei hui buorre ruoktut joavdat ja vuoŋŋastit. 
    

Lei viehka buorre vásáhus bargooktavuođas, ohppen oalle olu. Maiddái dan ahte go leat medias barggus de fertet leat álohii gearggus čellet go áššit bohtet, go dat sáhttá viehka fáhkka geavvat. Muhto dat lea dušše somá, veahá action maid ferte bargoeallimis. J 



Julianes lea olu rustegat maid dárbbaša filbmemii
Juliane har en del filmustyr som hun trenger under filmingen



______________________________________________________



Juliane filbme Aili Keskitalo
Juliane tar videosnutter av Aili Keskitalo



I går ble jeg sendt av gårde til Kautokeino med TV-fotografen Juliane. Meningen var at jeg skulle være med henne for å se hvordan det er å dra på foto/film oppdrag, også lage film med iphonen min som jeg skulle legge ut her på bloggen, men slik ble det altså ikke...

Hele turen startet med en stor dose forvirrelse og med et stort spørsmålstegn! Juliane hadde forstått det slik at jeg skulle være reporter i denne saken som hun skulle filme, da ble jeg en smule forvirret og nervøs. For hvordan i alle dager skulle jeg kunne være reporter når jeg for det første ikke ante hva saken handlet om! Og for det andre så er jeg fortsatt under opplæring, jeg har da aldri vært reporter i noen saker noen gang. Jeg hadde forstått det slik at det skulle være en reporter i Kautokeino som ventet på oss der. For sikkerhetsskyld ringte jeg Berit (læreren til oss praktikanter, ho mor sjøl) for å få klarhet i forvirrelsen. Når hun bekreftet at jeg skulle kun holde meg til oppgaven hun hadde gitt meg, og kun det, ble jeg veldig lettet! Da var jeg og Juliane tilbake til tanken på at det måtte være en reporter i Kautokeino til denne saken. Jeg forestilte meg kaoset som hadde oppstått om jeg skulle vært reporter.

Mens vi nærmet oss Kautokeino forklarte Juliane hva saken handlet om og det var da om Statsbudsjettet, mer enn det var hun ikke så sikker på. Når vi var par mil unna Kautokeino ringer Berit til meg å forteller at det er ingen reporter som kan ta denne saken, og sier at jeg er nødt til å stille opp og spørsmålene vil bli skrevet ut klart til meg. "Vel, det må bare gå. En gang må være første gang", tenkte jeg.

Når vi kom frem fikk jeg arket med spørsmålene jeg skulle stille lederen i videregåendeskolestyret. Jeg pugget litt på spørsmålene, Juliane forklarte meg enda hvordan jeg skal spisse spørsmålene og ga meg mange utrolige brae tips, noe som gjorde at jeg ble så og si helt rolig. Men, atter en gang men, så ble planene endret. Vi fikk en annen intervju objekt og helt andre spørsmål, og det var rett før vi dro ut. Det ble ikke så god tid på å klar gjøre seg da. Jeg skulle intervjue Aili Keskitalo om statsbudsjettet, mens Juliane filmet henne under intervjuet. Og dette skulle da vises på Ođđasat (de samiske nyhetene). Intervjuet skulle skje på samisk, så Juliane som verken er samisktalende eller forstår samisk hadde ikke mulighet til å hjelpe meg underveis. Heldigvis gikk det greit! Juliane redigerte litt på reportasjen før hun sendte den til NRK Sápmi i Karasjok. Etter det ble vi sittende å vente en god stund på neste beskjed. Om vi skulle dra å intervjue lederen videregåendeskolestyret, men det ble nei. Så vi fikk starte tilbake til Karasjok, ble litt overtid jobbing på oss så var godt å bare slappe av etter jobb. :-) 

Var litt av en erfaring å plutselig bli hevet ut til å være reporter. Har lært at man må alltid være beredt når man jobber innenfor media, for planene kan endres på ett blunk. Men det er bare gøy det, litt spenning i hverdagen må til!



Redigeremin
Redigering på gang



Čálli: Máret Ingá Smuk

Skrevet av: Máret Ingá Smuk